Hvordan kan foreldre håndtere sin egen bekymring? 

Den danske psykologen Pia Callesen har laget en liste over de ti vanligste tenåringsproblemer som knytter seg til mistrivsel som hun møter i klinikken sin; stress, mobbing, ensomhet, angst, depresjonsfølelse, tankespinn, tvangstanker, søvnproblemer, problemer med spising og utfordringer med selvbildet. Det første du som forelder må gjøre er å ta ansvar for å hjelpe tenåringen din til å løse reelle problemer hvis for eksempel den unge opplever mobbing. 

Deretter kan det lønne seg å bli mer bevisst din egen tenkemåte og reaksjonsstil. Forsøk å bli bevisst hva du som forelder trigges av i tilknytning til tenåringens utfordringer. Ta så ansvar for å bli bevisst egne tenkemåter og reaksjoner. Du må kunne håndtere din egen bekymring, overtenking eller uro både for din egen del, og for å kunne være en støtte for tenåringen. 

Nedenfor er en liste av de vi kan kalle uhensiktsmessige foreldrestrategier. Det er vanlig at vi alle kan tenke eller handle i tråd med noen av disse når vi er bekymret for tenåringen vår. Beskrivelsene under er delvis tatt fra Janet Treasure som har arbeidet mye med familier og tenåringer. 

1. Overidentifisering

En vanlig reaksjonsmåte med tilhørende tenkestil hos foreldre, er å bli veldig opptatt av å skulle fjerne smerte barna har. Her er det vanlig å overidentifisere seg med ungdommens problemer og følelser. 

Vi ønsker så sterkt å fjerne smerten fra ungdommens liv, at vi bruker mye tid på å tenke på dem. Vi spør hele tiden hvordan det går. Vi ønsker å sjekke inn på ungdommens tanker, følelser og reaksjoner ut fra en ide om at dette vil bidra til at vi kan komme ting i forkjøpet eller iallefall lindre dem. 

Konsekvensen er ofte at vi bruker for mye tid på bekymring og overtenking, og at vår omtanke for ungdommen kommer på avveie. ‍

2. Kontroll og kritikk

Det er ikke uvanlig at vi i beste mening kan komme med både kontrolltiltak og innvendinger overfor ungdommen. Dette kan være både ønskelig og nødvendig, men om vi i vår egen bekymring og grubling reagerer med overdreven kritikk og kontroll i atferden overfor ungdommen, kan det føre til at vår foreldrestil slår tilbake på oss. Ofte handler dette om at vi blir redde og bekymrede som foreldre. ‍

3. Bagatellisere og å overse 

Det kan være utfordrende og balansere mellom å la ting fare og det å ta tak i ting. Om vi overser eller bagatelliserer for mye, vil ungdommen føle seg oversett og ikke anerkjent. I tillegg kan overdrevent positiv tenkning oppfattes som bagatellisering hos noen. Å møte ungdommen med utsagn som: “det er ikke så farlig”, kan oppleves avvisende og lite hjelpsomt. ‍

‍4. Overdreven fokus på negative tanker

Overdreven fokus på negative tanker og følelser kan føre til at ungdommen føler seg verre. I stedet kan det være lurt å prøve å hjelpe ungdommen til å begrense tiden de bruker på negativt tankefokus. Hjelp heller tenåringen din med å få et oppmerksomhetsfokus som handler mer om å oppleve ting i livet, heller enn å bruke tid på overtenking.‍

Hvordan hjelpe ungdom som har det vanskelig

Undersøk alltid først om ungdommen har et reelt problem som kan og bør løses. Her kan du som forelder hjelpe. Reelle problemer bør tas tak i. 

Ofte opplever vi imidlertid at ungdommene grubler og bekymrer seg mye for ting, og ser for seg scenarioer som ikke har skjedd, eller kverner på ting de ikke kan endre. Det kan føre til angst, uro, eller nedstemthet og lav selvfølelse. 

Hva kan du gjøre for å hjelpe?

1. Første steg er alltid å normalisere negative, sterke eller vanskelige følelser. Valider følelsene gjennom å gi uttrykk for at du forstår han eller hun har det vanskelig. Dersom det passer kan du gi et eksempel på en gang du opplevde eller følte på noe av det samme. Det kan åpne opp for å samtale. 

Forklar gjerne hva følelser og tanker er. At de kommer og går og at negative følelser ikke er farligere eller annerledes enn positive følelser. De er en del av livet som alle går gjennom.

2. Bli mer bevisst dine egne triggertanker som forelder. Hva synes du er vanskelige temaer, hva trigger emosjonelle reaksjoner hos deg? Hvordan vil du møte tenåringen din på disse temaene?

3. Det kan lønne seg å være åpen og nysgjerrig og holde tilbake med egne reaksjoner enten de er sinne eller redsel. Vent med dine innspill til du har hørt ut ungdommen din. Ingen tenåringer ønsker belæring eller kontroll. 

4. Moderer deg i forhold til hvor mange ganger du spør, eller sjekker inn med tenåringen din, om hvordan vedkommende har det. Sjekk gjerne inn, men ikke hele tiden. Hjelp heller tenåringen til å orientere seg mot livet og det som kan gjøres noe med. 

Hjelp tenåringen til å erfare at det er mulig å ha angst og likevel gjøre det han eller hun er redd for. At det er mulig å være trist og likevel le av noe morsomt, og at selv sterke følelser går over. 

Har du noen spørsmål om hvordan du best kan hjelpe tenåringen din? Da er det bare å ta kontakt med oss. Vi svarer så hurtig vi kan, og for det meste innenfor en arbeidsdag.

‍