Hvorfor får man tvangstanker?

Det er mulig å få upassende og ubehagelige tanker man ikke ønsker å ha, utenå utvikle tvangslidelse (OCD). Så hva er grunnen til at noen utvikler et vedvarende problem, og andre
ikke?

“Syke” og ubehagelige tanker er vanlige, og fører ikke nødvendigvis til angst

Forskning indikerer at en gjennomsnittlig person har omtrent 70 000 tanker hver dag, og man rekker derfor innom et stort antall tanketemaer i løpet av et døgn. Noen av tankene som oppstår i hodene våre kan fremstå som “syke” og skape et ubehag i oss. 

Det er imidlertid normalt å få syke tanker innimellom, og forskning viser blant annet at om lag 80-90% av befolkningen har hatt tanker om å skade sin egen mor med kniv på et eller annet tidspunkt i livet. Dette betyr ikke at 80-90% av oss har hatt lyst til å skade vår egen mor med kniv, men at tanken har dukket opp blant mylderet av tilfeldige tanker som oppstår i hodet vårt. 

Det kan tenkes at mange av de som har hatt akkurat denne tanken opplevde den som ubehagelig og stusset litt over den, men majoriteten gikk likevel videre med livet sitt uten å dvele noe mer ved tanken. 

Hos en liten andel av befolkningen kan derimot en slik tanke vekke såpass mye ubehag og avsky, at de forsøker å tvinge den unna eller begynner å gruble over ting som “hva sier denne tanken om meg som person?”, “tenk om jeg tenkte dette fordi jeg underbevisst faktisk har lyst til å knivstikke mamma?”. Ofte begynner disse personene også å bekymre seg for hvorvidt de kan komme til å få denne tanken igjen.

Hvem får problemer med tvangtanker og OCD?

Så hvem er det som er i ferd med å utvikle et problem her? De som går videre med livet som om ingenting har skjedd og behandler tanken som en hvilken som helst annen tilfeldig tanke, eller de som ender opp med å bruke masse tid og krefter på tanken? 

Svaret er at de som viet mest oppmerksomhet og tid til tanken, er de som har størst sannsynlighet for å utvikle et vedvarende problem. Grunnen til dette er at desto mer kognitiv kapasitet du bruker på en tanke, og desto mer oppmerksomhet og tid du vier til tanken, jo større sannsynlighet er det for at tanken vil komme tilbake. 

Og hvorfor er det slik? Jo, det er slik fordi desto mer tid og oppmerksomhet vi vier til en tanke, desto viktigere illustrerer vi for oss selv og hjernen vår at tanken er. Og jo viktigere hjernen vår tror at tanken er, desto hyppigere vil hjernen vår hente den frem.

Et eksempel 

Se for deg følgende scenario: To nybakte fedre går nedover en bakke mens de triller hver sin vogn. Mens de går nedover bakken får begge fedrene følgende tanke; “Hva om jeg plutselig slipper vognen?”. Vi kan nok alle være enige om at dette nok er en skremmende og ubehagelig tanke for begge fedrene, men det viser seg at de forholder seg veldig ulikt til tanken likevel. 

Den ene faren stusser ved tanken og vedkjenner at den er ubehagelig, men går likevel videre i tankerekken sin og vier ikke noe særlig oppmerksomhet til “slippe-vogn-tanken”. 

Den andre faren vedkjenner også at den er ubehagelig, men fremfor å gå videre i tankerekken sin så begynner han å gruble over en rekke ting. Han begynner blant annet å gruble over ting som “hvorfor fikk jeg denne tanken”, “hva sier denne tanken egentlig om meg og mine kapabiliteter?”, “betyr denne tanken at jeg ikke er glad i sønnen min?” også videre. 

Han blir også veldig opptatt av at han for all del ikke må få denne tanken igjen, og han forteller seg selv resten av veien ned bakken at “jeg må i alle fall ikke tenke på å slippe vognen”, og når tanken likevel dukker opp så forsøker han å presse tanken unna så hardt han kan. 

Han begynner også å gruble over hvorvidt det er slik at sannsynligheten for at han faktisk slipper vognen øker fordi han har tenkt på det. Han er svært lettet da han og sønnen kan låse seg helskinnet inn i leiligheten etter turen, men ettersom han er bekymret for å få en liknende tanke på nytt ved en senere anledning, bestemmer han seg for å skifte turrute til neste gang. 

Hensikten er unngå bakker. Han klarer likevel ikke å legge fra seg grublingen omkring hva dette kan ha betydd, og begynner å følge med på tegn som kan hjelpe han til å vurdere om han egentlig er en god far eller ikke. 

Etter flere turer på flatmark kommer han for øvrig til å tenke på at ungen nok kan bli skadet under tur på flatmark også, dersom han skulle være så uheldig å falle mens han holder i vognen slik at den velter (eller dersom han skulle finne på å velte den med vilje i et øyeblikk hvor han mister kontrollen). 

For å være sikker på at dette ikke skjer, dropper han å gå turer i det hele tatt. Mannens kone er nå ansvarlig for alle familiens trilleturer.

Dette eksempelet illustrerer tydelig at det ikke er selve tanken som er problemet. Begge fedrene fikk tross alt den samme “slippe-vogn-tanken”. Det som utgjorde den store forskjellen, var måten de valgte å forholde seg til den ubehagelige tanken på. 

Vi kan ikke styre hvilke tanker som dukker opp i hodet vårt og når de dukker opp, men vi kan velge hvordan vi ønsker å forholde oss til dem. Dersom vi velger å forholde oss til de ubehagelige tankene våre på samme måte som faren i denne historien, kan vi fort bli fanget i en ond sirkel som det oppleves som umulig å komme ut av, og enkelte vil være i behov av profesjonell hjelp for å klare å komme seg ut av det.

Noen tips 

Dersom du- i likhet med faren i historien, strever med påtrengende og ubehagelige tanker som du sliter med å bli kvitt, er det viktig at du husker på følgende: 

• En tanke er bare en tanke. Den kan være ubehagelig, men ikke farlig. 
• Unngåelse er den sterkeste opprettholdende faktoren for angst, på tvers av alle angstlidelser. 
• Tankeundertrykking fungerer særdeles dårlig. 
• Det er umulig å styre hvilke tanker som dukker opp i hodet. Lærer du deg til å kontrollere dette, er det sannsynlig at du vil kunne få nobelprisen i psykologi. 
• Du velger selv hvilke tanker du ønsker å bruke tid på og hva du retter oppmerksomheten din mot.
• Det er forskjell på å prøve og skyve en tanke unna, og å velge å flytte fokuset over på noe annet.  
• Alle mennesker har syke tanker av og til. Det er mer normalt å ha syke tanker, enn å ikke ha det.
• Å gruble over ting som «hvorfor fikk jeg akkurat denne tanken» eller «hva betyr det at jeg tenkte dette?» er energi på avveie. Du vil trolig ikke finne frem til noe svar, men kan risikere å bli både trist og utmattet i din søken etter svar. 
  

Dersom du trenger profesjonell hjelp til å komme ut av den onde spiralen du har havnet i, hjelper vi deg gjerne. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat. Du kan enkelt bestille en time direkte i vår kalender.