Men hvordan slutter man egentlig med det? Og hva om legen tar feil? For du har jo symptomer. Rykninger, svakhet i musklene. Det må jo være en grunn til det?
“Tenk om jeg likevel har ALS, og at doktoren har oversett noe?” Det er best å være på den sikre siden. Eller?
Hvorfor får noen angst for ALS?
ALS er en brutal sykdom, så det er ikke så rart at du er redd for å få det. Samtidig så er det faktisk slik at de aller fleste i løpet av livet kan få tanker som “tenk om jeg har ALS?” eller “tenk om jeg får ALS”?, og likevel er det ikke alle som får denne tanken som utvikler angst.
Så hva er forskjellen på de som utvikler angst og de som ikke gjør det?
Jo, de som ikke utvikler angst, lar tanken være i fred, og går videre med dagen sin. Mens de som utvikler angst henger seg opp i tanken og klarer ikke slutte å tenke på det. De tenker og tenker og tenker på ALS. For mange fyller tankene om ALS etterhvert hele dagen.
De fleste prøver mye forskjellig for å stoppe angsten:
- Distrahere seg
- Skyve bort tanker
- Gå til legen
- Sjekke symptomer
- Tenke positivt og bruke fornuft
- Be om bekreftelse på at de ikke har ALS
- Medisiner
- Unngå ting som gir tanker om sykdom
Men dessverre fører alle disse mestringsstrategiene bare til mer fokus på angsten.
En stor feil du gjør når du prøver å stoppe angsten
Ved klinikken har vi jobbet med kanskje hundrevis av folk som har hatt angst for ALS. De er ofte livredde, og ønsker mest av alt bare at noen skal si at de ikke har ALS. Eller å finne en eller annen måte å bli helt 100% sikre på at det aldri vil skje.
Det forstår vi godt. For det er utrolig skummelt å være redd for at man har en sykdom som er så brutal.
Men ironisk nok så er det ofte forsøket på å bli helt sikker som holder angsten gående. For når du prøver å bli helt sikker, så setter du i gang en rekke strategier som fører til økt fokus på angsten.
Så lenge du bruker massevis av tid på å analysere endringer i symptomer, lese om ALS, eller prøve å unngå å få tanker om det, så er det ikke mulig å slutte å tenke på det.
Du kan nemlig ikke slutte å tenke på noe som du følger med på, prøver å unngå, eller å finne ut av. Tvert imot. Jo mer du gjør av det, jo mer fastlåste blir tankene. Og jo mer du tenker og fokuserer på ALS, jo verre blir angsten. Det er altså strategiene du bruker for å prøve å stoppe angsten som holder angsten gående.
Så hva kan du gjøre for å stoppe angsten? Her har du 3 konkrete råd som har dokumentert god effekt mot alle typer helseangst:
Våre 4 beste råd mot hypokondri og sykdomsangst
3 effektive råd for å stoppe angsten
1. Gi mindre oppmerksomhet til bekymringstankene
Du kan ikke styre hvorvidt skremmende tanker dukker opp, men du kan styre hvordan du responderer på dem.
Tanker som får mye oppmerksomhet kommer oftere tilbake og føles mer påtrengende.
Så lenge du fortsetter å svare på tanken gjennom å bekymre deg, argumentere mot tanken, tenke fornuft, eller prøve å skyve bort tanken, så holder du den ved like. Du kan ikke slutte å tenke på noe samtidig som du tenker på det. Og jo mer du tenker på ALS, jo mer engstelig blir du.
Så øv deg på å engasjere deg mindre i tankene. Du trenger ikke svare tankene selv om de dukker opp.
Prøv å tenke på tankene som en masete katt. Svarer du, blir det bare mer mas. Da vet katten at det fungerer å mase på deg. Svarer du ikke, blir det kanskje litt mer mas til å begynne med, men etterhvert gir katten opp og går et annet sted. Slik er det også med tanker.
Bonustips: Hvis du føler at det er viktig å tenke gjennom hvorvidt du er syk eller ikke, så kan du sette av litt tid på ettermiddagen til å gjøre det. F.eks. mellom kl.18-18.30. Dette kaller vi bekymringstid, en slags kontortid for bekymring. Når bekymringstankene kommer resten av dagen, kan du rett og slett overse dem, og si til deg selv at dette kan jeg komme tilbake til senere.
Helseangst og fysiske symptomer - årsaker og behandling!
2. Gi mindre oppmerksomhet til symptomene
De fleste som er bekymret for å ha ALS, har symptomer som rykninger og muskelsvakhet.
Det er to ting du trenger å vite om symptomer:
- En frisk kropp har mange symptomer, og det er ikke alltid at symptomene trenger å bety noe. Rykninger er et vanlig symptom som også friske folk har fra tid til annen.
- Symptomer fungerer slik at jo mer du fokuserer på dem, jo sterkere vil de føles. Noen ganger kan du også fremkalle symptomer ved å fokusere mye på dem. Vi ser ofte dette hos folk med angst. Symptomene varierer med hva de er engstelige for i øyeblikket. Hvis du har vært engstelig for andre sykdommer før, for eksempel korona, så hadde du kanskje andre symptomer da?
Det kan føles viktig å følge med på symptomene. Målet med dette er ofte å plukke opp endringer slik at man kan formidle ting nøyaktig og riktig til legen, eller å ikke gå glipp av viktig informasjon som kan tyde på forverring.
Å følge med på symptomene er altså en strategi. Og samtidig kan det føles umulig å la være. Men når du fokuserer mye på symptomene føles de sterkere. I tillegg øker det angsten fordi du legger merke til alle endringer, og lettere tolker disse som noe farlig. Det å følge mye med på symptomene øker også sjansen for at du overtenker endringene du føler, og dermed begynner å bekymre deg.
Det har ingen verdi å oppdage ALS tidlig, så øv deg heller på å rette oppmerksomheten mot verden rundt deg i stedet for mot kroppen og mot symptomene. Kanskje det er nok å sjekke inn på symptomene i 10 minutter om dagen, eller en gang i uka?
Dette tipset kan være vanskelig å følge, særlig om du har holdt øye med symptomene mye av dagen over lang tid. Så vær tålmodig og ikke gi opp.
Hvis du fortsetter å vende oppmerksomheten mot andre ting enn symptomene, vil det bli lettere etter hvert.
3. Søk mindre om beroligelse
De aller fleste som har en eller annen form for angst, søker beroligelse fra folk rundt seg, eller fra helsepersonell. Det er forståelig. Men hvor godt hjelper det egentlig?
Når vi spør folk som kommer til oss om de har prøvd å søke beroligelse før, svarer de fleste ja. De har gjerne prøvd å legge frem symptomene for familie eller venner, og spurt hvorvidt andre tror det er ALS. Eller de har prøvd å gå til legen for å finne ut om de burde være bekymret for symptomene eller ikke.
Erfaringen er som regel at det hjelper litt der og da, men snart er bekymringen tilbake. Så langt har vi faktisk ikke møtt noen som har klart å løse angstproblemene sine ved å be om beroligelse.
Å søke trøst eller beroligende ord fra andre er altså ikke en varig løsning på angsten. For du kan alltid fortsette å tvile.
Det kommer alltid nye bekymringstanker og nye symptomer. Og det er ikke mulig å være helt sikker på at du er frisk. For selv om du var det i går, så er det ikke sikkert at du er det i morgen.
De fleste av oss finner en måte å leve med livets iboende usikkerhet på, og det kan du også klare. Hvordan gjør du det i praksis? Jo, ved å øve på å gi mindre oppmerksomhet til tanker og symptomer, og ved å gi slipp på å søke etter sikkerhet hver gang du føler på uro.
Det kan høres vanskelig, ut, men faktisk så vet du allerede hvordan du skal få det til. For det er sannsynligvis mange sykdommer du ikke bekymrer deg for. Og noen av disse sykdommene er det til og med kanskje mer statistisk sannsynlig at du vil få enn ALS. For eksempel kreft, hjertesykdom, og Alzheimer.
Hvordan forholder du det til disse sykdommene? Sannsynligvis vet du at du kan få dem, men du bruker bare ikke noe særlig tid på å engasjere deg i muligheten for det, eller på å prøve å bli helt sikker på at du ikke har dem.
Du kan rett og slett øve på å gjøre det samme med tanker om ALS.
Vil du ha hjelp med din helseangst?
Vi vet at rådene over hjelper, og du kan absolutt øve på å følge disse på egen hånd med god suksess.
Men hvis du synes det er vanskelig å få det til, eller du ønsker hjelp for å få prosessen til å gå raskere, så må du ikke nøle med å ta kontakt med oss. Vi har mye erfaring med helseangst og hjelper deg gjerne. Enten gjennom vårt gruppetilbud mot helseangst, gjennom online workshop, eller gjennom individuelle timer.
Du kan enkelt ta kontakt for å bestille en time eller melde deg på kurs. Les mer om behandling av helseangst her.
Gratis ressurser mot helseangst:
Sjekkliste: hva opprettholder din helseangst?