Hvem kan hjelpe?

Man kan føle seg maktesløs når angsten braker løs og tenke, “her trengs en ekspert”. En psykolog.

Men en “ekspert” er der ca. 1 gang i uken, mens du som forelder er med barnet ditt det meste av tiden. Vi tror på at du kan være den beste støttespilleren for barnet ditt og hjelpe det med angsten, hvis du får de riktige verktøyene. Foreldreveiledning kan derfor være en effektiv og skånsom metode. 

Les videre om temaet nedenunder, og få 7 tips til å hjelpe ditt barn med angst.‍

Hva kjennetegner barn med angst?

Barn med angst bekymrer seg ofte mye. Barn som bekymrer seg mye, søker nære voksne for å snakke om bekymringene sine. De prøver ofte å forutsi hvilke situasjoner som kan bli farlige, og kan ofte unngå situasjoner som skaper angst eller ubehagelige tanker. Dette kan føre til at de styrer klar av ting de tidligere har likt å holde på med, eller som er nødvendige for en god livskvalitet. For eksempel fritidsaktiviteter, skole og/eller legebesøk.‍

Hvilke feller går man oftest i som foreldre?

Det er vondt å se ens barn ha angst, og de fleste foreldre ønsker å fjerne ubehaget. Vi ser derfor at foreldre kan bruke mye tid på å analysere bekymringer sammen med barna, og på å vurdere hvorvidt de er reelle eller ei. Noen foreldre begynner også å hjelpe barna deres med å forutsi situasjoner som potensielt kan bli farlige, eller med å unngå situasjoner som skaper angst. 

Problemet med disse strategiene at det kan bidra til å opprettholde angsten. Unngåelse og forsikring kan kortvarig lette symptomene, men angsten blir ikke bedre på lang sikt. Vi tror på at foreldre gjør det beste de kan med de verktøyene de har til rådighet. Derfor ønsker vi å komme med noen tips til hvordan du etter en metakognitiv tilnærming kan hjelpe ditt barn med angst:

7 tips til å hjelpe ditt barn med angst

1. Anerkjenn barnets følelser (normaliser og valider)

Ubehagelige følelser og tanker er en del av livet. Barn trenger hjelp til å forstå hvilke følelser de har, og at de ikke er farlige. Bruk god inntoning og anta den følelsen du tenker at barnet ditt føler. For eksempel: “Jeg ser at du er veldig redd akkurat nå, og derfor begynner tankene å surre. Det er vanlig når vi er engstelige, men det er ikke farlig”. 

Hvis du ikke treffer riktig med din validering vil barn for det meste si ifra. Da kan du validere på nytt.

Formålet med dette, er å få barnet til å føle at du som forelder forstår, eller prøver å forstå, dem. Det gjør også at følelsen blir enklere for dem å forstå, og dermed virker den mindre farlig. Dette er ofte nødvendig, før du kan gå videre med å hjelpe barnet ditt. ‍

2. Forklar metakognisjoner til barnet

Metakognisjoner betyr “tanker om tanker”. De kan forklares som en slags tankeprogrammer som styrer hvordan vi forholder oss til våre tanker. 

Metakognisjoner kan være positive og negative. En positiv metakognisjon kan for eksempel være “bekymring hjelper meg til å være forberedt”. En negativ metakognisjon kan være “bekymringer er ukontrollerbare” eller “bekymringer er skadelige”. 

Begge måter å forholde seg til sine tanker på er uhensiktsmessige. Problemet er altså ikke tankene og følelsene, men hvordan man forholder seg til dem, eller reagerer på dem. Det beste er å la tankene og følelsene regulere seg selv. Til barn kan man si at metakognisjoner er “ideer om bekymringer”. 

3. Hjelp barnet ut av bekymringene 

I stedet for å analysere bekymringene sammen med barnet ditt, kan du hjelpe til med å lukke bekymringene på en skånsom måte. Etter å ha validert følelsene, kan du hjelpe barnet ut av bekymringene ved for eksempel å si at “tanker bare er tanker. De kan være ubehagelige, men de er ikke farlige. Prøv å la tankene være uten å gå inn i dem”. Bruk gjerne metaforer som den under for å gjøre det mer forståelig for barnet. 

4. Bruk metaforer for å hjelpe barnet å forstå

For å gjøre det enklere for barn å forstå hvordan de skal forholde seg til tankene, kan det være en ide å bruke metaforer. Som for eksempel å se på tankene sine som “skyene på himmelen”. 

Likesom skyene på himmelen kan vi ikke fjerne vår tanker. De er en del av jordens selvregulerende system. Tankene er en del av vårt selvregulerende system. Vi kan prøve å hoppe opp for å vifte skyene bort, men det eneste det bidra til, er at vi blir slitne og går glipp av de fine tingene som skjer rundt oss. 

Det samme kan man si om tankene våre. I stedet skal vi forsøke å observere tankene/skyene passivt og la dem passere. Det kan være en sky begynner å tordne og det gjør oss redd. Da kan vi komme til å hoppe etter den igjen. Her kan man som foreldre minne sine barn om å prøve å la tankene være, og fokusere på det som skjer rundt dem i stedet. Tankene kan få være der, men vi trenger fokusere på dem hele tiden. Denne måten å forholde seg til sine tanker på heter “frakoblet oppmerksomhet”, og den bidrar til god psykisk helse.‍

5. Hjelp barnet med å skifte fokus utover

Hvor er vårt fokus når vi analyserer våre bekymringer? Er det utover mot det som skjer rundt oss, eller er det vendt innover? Svaret er innover. Vi kan ikke både analysere tankene våre og være til stede i det som skjer rundt oss. 

Som foreldre kan man hjelpe sitt barn med å flytte fokus utover ved å gjøre oppmerksom på ting som er rundt en. For eksempel kan man fokusere på hvor mange røde ting det er i rommet, eller hvilke lyder man kan høre.

6. Motiver barnet til endring og ros innsatsen

Det er tøft og skremmende å gjøre det motsatte av det ens angst forteller at man skal gjøre. Derfor er det utrolig viktig at vi som foreldre roser barnets innsats. Her er det viktig at det er innsatsen vi roser og ikke resultatet. Vi kan også gi belønning når barnet har gjort noe ekstra vanskelig. På den måten anerkjenner du som forelder at dette var vanskelig for barnet, noe som bidrar til godt samarbeid. 

Belønning kan være aktiviteter, eller noe dere som foreldre likevel hadde planlagt å gi deres barn. Som for eksempel kinotur, tur i svømmehallen, alenetid med en forelder osv. Vi anbefaler ikke godteri eller mat som belønning.

7. Ta vare på deg selv

Som nevnt kan foreldrerollen være utfordrende, og mange føler at de ikke strekker til. Andre tenker at for å være gode foreldre, skal man bekymre seg for sine barn. Dette kan bli en uhensiktsmessig metakognisjon, lik de andre metakognisjoner nevnt ovenfor. Det blir enklere for deg som forelder å hjelpe ditt barn med å gi slipp på bekymringene/grubleriene hvis du selv lærer å koble deg fra dine egne bekymringer.

Synes du foreldrerollen kan være utfordrende og ønsker konkrete verktøy til å stå bedre i rollen? Ta da gjerne kontakt med oss for å sette opp en uforpliktende avtale. Så kan vi sammen se på hvordan det kan bli enklere for deg å være i foreldrerollen, og samtidig ta vare på og hjelpe ditt barn med angst.

‍