Bekymringene tar overhånd

Da hun fikk barn, vokste bekymringene. Anne bekymret seg for det aller meste som kunne tenkes å skje med små barn. Krybbedød, druer i halsen, løpsk barnevogn på vei ut i lyskrysset, bilulykker, og sykdom. Hun var også redd for å dø fra barna, og selv relativt vanlige symptomer som sår hals eller hodepine kunne utløse katastrofetanker om alvorlig sykdom og død.

Anne brukte mye tid på å legge planer for alt som kunne gå galt. Men likevel følte hun seg verken trygg eller forberedt.

Bekymringene kvernet rundt i hodet og gjorde at hun sov dårlig og slet med å konsentrere seg på jobben. Alle tankene gjorde det også vanskelig å være tilstedeværende som mor.

Anne bestemte seg for å ta tak i bekymringsproblemene sine etter at hun hadde sagt ja til å la datteren bli med en venninne hjem fra skolen, for deretter å bli sittende mesteparten av jobbdagen og bekymre seg for påkjørsel, kidnapping, og at datteren skulle bli glemt igjen i skolegården. Etter å ha sett for seg begravelsen i detalj, bestemte hun seg for at nok var nok.

Er bekymring nyttig?

Da Anne ble spurt hvor mye tid hun brukte på bekymring, svarte hun at bekymringene var der hele tiden. Anne følte ikke at hun hadde noen form for kontroll over bekymringene. Samtidig var hun overrasket over å finne ut at hun også tenkte på bekymring som noe nyttig.

For hvordan kunne hun være en god mor uten å bekymre seg?

Da vi så nærmere på Annes tanker om bekymring, ble det tydelig at hun brukte bekymring som en måte å holde familien trygg på. Hun var enig i påstandene: "Bekymring er et tegn på kjærlighet", og "bekymring viser at jeg bryr meg". Hun mente også at bekymring hjalp henne å være forberedt og føre var.

Samtidig hadde bekymringen en høy pris.

I tillegg til å forårsake tankekjør, angst, og konsentrasjonsvansker, gjorde bekymringene også at Anne unngikk å kjøre bil. Hun kunne ikke se nyheter, og hun holdt seg unna aviser og blader hvor det ble skrevet om sykdom, død, eller ulykker. Hun prøvde også å unngå å få tanker om sykdom. Alt dette førte til begrensninger på mange områder både for henne, og for familien. Og det var utmattende.

Å samle og utsette bekymring

Vi gikk i gang med øvelser hvor Anne lærte å styre oppmerksomheten, og hvordan hun kunne la være å bekymre seg når triggertankene dukket opp.

Anne turte ikke å slutte helt med å bekymre seg, men gikk med på å prøve å samle bekymringene til en bolk på omtrent en time daglig. Vi valgte et tidspunkt litt ut på ettermiddagen. Når bekymringene dukket opp, skulle Anne utsette å tenke videre på dem frem til bekymringstiden. Hun følte at en time kom til å bli litt knapt, men var villig til å prøve.

Les også: Hva er triggertanker, og hvorfor er de viktige?

En uke senere kom hun tilbake og fortalte, litt overrasket, at hun hadde klart seg med en halvtime bekymringstid daglig de første tre dagene, og kun 10 minutter de siste fire dagene. Mange av bekymringene hadde ikke føltes viktige lenger når bekymringstiden kom. Noen hadde hun til og med glemt.

Men Anne bekymret seg fortsatt en del utenfor bekymringstiden, og det var ikke alle bekymringene hun klarte å utsette.

Å leve uten bekymring

Vi jobbet videre med at Anne skulle føle at hun selv hadde full kontroll over når og hvor mye hun ville bekymre seg. Etter hvert som Anne bekymret seg mindre, gikk vi tilbake og så på hennes tanker om at bekymring var nyttig og nødvendig på nytt.

Følte hun seg mindre forberedt nå enn før?

Taklet hun uforutsette hendelser dårligere?

Hadde hun blitt en dårligere mor?

Mindre varm?

Elsket hun barna sine mindre?

Syntes barna det var leit at hun bekymret seg så mindre nå?

Anne var overrasket over å innse at svaret på alle spørsmålene var nei. I stedet hadde hun blitt gladere og roligere. Hun var også mer konsentrert og nærværende både hjemme og på jobb. Hun hadde så vidt begynt å kjøre bil igjen, og unngikk ikke lenger å se nyheter. Anne følte at hun hadde fått et nytt liv.

Etter 10 timer avsluttet vi forløpet, og Anne kunne ta kontakt ved behov.

Metakognitiv terapi i praksis

*Et av de vanligste spørsmålene vi får, er: Hvordan ser et forløp ut i praksis? Historien om Anne er et forsøk på å besvare det spørsmålet. Anne er basert på flere pasienter jeg har møtt, men identifiserende detaljer er endret. Dette er et ganske typisk eksempel på hvordan en metakognitiv behandling for generalisert angst kan se ut.

Hvis du sliter med plagsomme bekymringstanker, hjelper vi deg gjerne. Du kan bestille en time direkte i vår kalender, eller skrive deg på vår venteliste. Vi tilbyr også svært effektive online kurs / workshops for deg som sliter med bekymring, stress, og angst. Disse kan du lese mer om her!

‍

‍

‍